Rekruttering og inkludering! –

Ja – hvorfor er det så viktig å rekruttere og inkludere? Jo, det er fordi at det er de vi tar med oss, som er med på ta videre den hobbyen vi alle brenner for!
Og som jegerprøveinstruktør, er det litt trist å se alle som ikke kommer seg videre fra kurs til jakt. Hvorfor gjør de ikke det?… Fordi det er ikke lett å få innpass alle plasser.
Nei, jeg sier ikke at man skal ta inn alle til å skyte den ene hjorten man kanskje får på kvota annethvert år. Men slipp nå til en liten stakar på revejakt da? Eller kom med ett realt tips om hvor vedkommende faktisk kan jakte ryper og annet småvilt.

Er det noe jeg virkelig brenner for, så er det nettopp rekrutteringen. Og jeg har ved flere anledninger hatt med meg personer fra jegerprøvekursene ut på jakt. Og jeg har ved flere anledninger blitt invitert med på jakt av andre. Det er jo enormt kjekt å komme til nye plasser, møte nye folk og prøve nye typer jakt?!
Igjen så handler det ikke alltid om å legge alt rett i fanget på alle sammen, da det er moro å prøve seg frem litt selv også. Men å gi en liten dytt i ryggen inn på en ok plass til å skyte seg en hare eller orrfugl. Er det verdens undergang da? Når en som nettopp har fått prøven i boks, så skal lysta knekkes fordi man kun får avvikende svar og blir lurt inn på terreng uten vilt?

Dette er Nicolay. En av mine kursdeltakere. Og etterhvert en av mine bedre kompiser, som er med på jakt og har fått være med fra dag en. Han er enormt gira og det er kult å kunne ha gitt han den muligheten og innføringen til jakta!

For ett par år siden hadde jeg Nicolay på kurs, og han startet helt fra bunn av! Nå er han nesten fast inventar på jaktturene mine, og vi inviterer hverandre titt og ofte. Det er slik flere burde tenke. Joda, så hadde man med seg sønnen sin og ga opplæring, en ny jegerspire ble født. Det er vel å bra, men de som spør om hjelp, de er som regel reale folk de også. Nå hører jeg stadig vekk folk snakker om «forgubbing» i jegermiljøet i Norge. Så hvorfor er det så få som gjør noe med det?
Selv var jeg heldig den gang jeg hadde fått jegerprøven og sto på bar bakke, med lua i hånda. Og har fått mange gode kompiser i ett fast jaktlag på vestlandet og hjortens rike.

For noen år tilbake, dro jeg og en kompis for å jakte på rådyrbukken – og fikk ordnet oss en ettersøksavtale, med humøret litt over middels. Vi hadde kjøpt kort på samme terrenget ett par år nå, og ingen resultat. Var vi virkelig så rævva?
Vi møtte hundefører som slo av en god prat og vi fikk til slutt beskjed om at kortet vi hadde kjøpt var ren svindel! Han syntes rett og slett synd på oss, og klødde seg litt i skjegget før han sa: «Dere kan nå få være med som jegere å terrengene jeg forvalter». HELT FANTASTISK!! Det er slike holdninger vi trenger. Og nok engang har det blitt en vennekrets jeg setter stor pris på, hvor alle deler samme lidenskap og interesser. Alle får prøve seg og alle stiller likt, som igjen fører til at man kan bytte på løgnene og historiene. Bukkejakt i august og en felles tur i desember hvor vi slipper hunder og koser oss på en intim gammal stue med fyr i peisen. Slike stunder er gull verdt!

Sindre var hundefører og søsteren hans hadde terrenget. Så hadde vi plutselig fått nye venner og litt jakt attåt! TUSEN TAKK SKAL DERE HA 😀
Ett minne for livet. På terrenget hvor vi fikk innpass etter å ha blitt svindlet ved tidligere kortsalg.

Så kjære alle sammen – ta med dere de som trenger ett spark bak. Om ikke det lar seg gjøre med våpen, så la de få sitte på post og oppleve en måneskinnsjakt, drivjakt, snikjakt, osv. Vi trenger at flere vil drive med det vi brenner for! Og da må vi passe på å holde koken oppe for alle som vil ut i skogen når de har bestått eksamen…..

Sier ikke at alle er like elendige til å rekruttere. Mange er jo også kjempe flinke! Så dette går ut til alle som en liten tankevekker. For tallene fra jegerprøvekurs til faktiske jegere skremmende lave. Så stå på, ta med, inkluder og lær bort.

Neste helg starter revejakten, og jeg håper alle får en knall start på jaktsesongen.
LYKKE TIL 😀

Joakim.

 

Riflerigg Skottland – 2018

Som så mange ganger før så er ramler jeg tilbake på samme rifle, gang på gang. Også denne turen ble det den trofaste .308Win som ble med.

Jeg har stående ett par rifler i kaliber .308win og 6.5×55. Men av en eller annen grunn, så blir det den groveste som får være med. Jeg er litt usikker på hvorfor det er slik, men det ligger vel litt i det at jeg kjenner dette våpenet godt, og det er med på å gi en ekstra trygghet som skytter. Jeg har skutt litt diverse med 6.5 også, men jeg er vel ett vanedyr og da er det ikke lett å bryte med gamle børsa.

Hele riggen satt opp til en liten photoshoot, etter en vellykket jakt.

Så rifleriggen i år er ganske lik fjorårets – men det er kommet ett par nye oppgraderinger.
Børsa er den samme, det er fortsatt folkebørsa Tikka T3 .308Win. Og selv om den har hatt noen skudd igjennom løpet, så er det fortsatt liv i den. Det som er forandret er stokken. GRS kom med en ny modell av Decima stokken, og jeg har flyttet denne fra 6.5 over på .308 børsa. Det som også er nytt, er demperen fra A-TEC. Tidligere har jeg hatt Carbon 01, mens jeg nå har gått over til Optima. Det er en snerten demper, og med den fiffige løsningen den kommer med så bruker jeg få sekunder på montering/demontering.

Optikken er den samme – Zeiss V8 1.8-14×50, med ASV. Jeg er blitt glad i denne kikkerten. Og selv under litt grumsete forhold så klarer den å gi meg det jeg trenger, der andre kikkerter hadde måtte gi tapt. Håndkikkerten er en Zeiss det også. En HT 10×54, den er suveren! Og personlig liker jeg godt kikkerter med x10 zoom. Som hjortejeger er jeg fan av større kikkerter, med unntak av rypejakt for kikkerter med x42 og nedover er lettere å dra med seg i fjellet.

Zeiss V8 1.8-14×50. Fin størrelse å ha på jakt bestående av både snikjakt og postering.

En av tingene jeg har investert i, er en riflereim med to stropper. Og muligheten for å bære børsa som en sekk, det er ikke feil på dager hvor man går ett godt stykke. Det er kanskje ikke noe alle trenger, men det var jaggu godt å få den muligheten.

Valg av ammo har alltid være det samme. Jeg har hele tiden brukt Federal Fusion 180grain kule, og den går såpass fint i børsa at jeg ikke ser noe grunn til å bytte.

Så hvordan ser riggen ut?:

Rifle –  Tikka T3 .308Win.
Optikk –  Zeiss V8 1.8-14×50
Lyddemper – A-TEC Optima
Oppgradert til GRS Decima stokk.
Ammo – Federal Fusion 180grain (11,7 gram).

Sivert har bukken i siktet, men det er en ung bukk fortsatt i bast.

Sivert fikk streng beskjed hjemmefra –  og fikk kun kjøpe ei børse sa han. Så da gjorde han det, og klinka til med en Blaser R8. Resten av rigger er ganske lik den jeg selv har, og kulevalget på denne turen var også Fusion. Så mulighetene er jo mange, men personlig så må jeg nå si at Tikkaen min gjør jobben like godt. Selv om det hadde vært moro å prøve noe nytt.

Joakim.

 

Hvordan kle seg på jakttur?? –

En uke med jakt i Skottland, ja, det kan være både vått og kaldt. Og værforholdene er ganske like de vi har her i på vestlandet på senhøsten. Så hvordan kler man seg da?

På den årlige turen min i starten på mai, så valgte jeg Seeland sin Key-Point dress. Bukse og jakke, ullgenser og sportsundertøy. Raggsogger, gamasjer og Alfa Bever Pro på beina.

Har hatt med ulike dresser hvert år, og det er moro å se hvordan de ulike modellene gjør seg i tidvis krevende forhold. Så hvordan gikk det i år?

Sivert kjører Hawker bukser og Eton jakke. Mens jeg kjører Key-Point i år.

Skoene ble godt behandlet før tur, og holdt meg både varme og tørre. Til tross for enkelte myrområder som var kliss klass!! Nå husker jeg ikke hva jeg betalte for skoene, men de er to år gamle, og med godt stell så funker de veldig godt enda. Så joda, de koster litt, men jeg angrer virkelig ikke på at jeg kjøpte disse.

Jaktdressen – Seeland, Key-Point. Den er lett, og buksen er av tynt materiale som gjør det fint på snikjakt. Så tar den ikke voldsom plass i kofferten heller. Litt mindre fleksibel enn Hawker modellene jeg har brukt, men lett og god til snikjakt. Den har tålt pissregn, yr, samt fineværet vi hadde ett par økter.
Jakka er laga i klassisk stil med store flotte lommer, og gjør seg nok like godt til både jakt og fiske. Etter litt sniking i myr og mose som er bløtt nok til at krypdyra for hjeller, så ble det til tider litt vått igjennom. Men det tørket opp stygg fort! Og jeg var tørr og fin ved neste økt etter ett par timer tørketid.
Jakka ble jeg nødt til å spyle, etter å ha hatt rådyr på skuldra ut av terrenget. Spylt ned med hageslange og fortsatt tørr på innsiden.!

På vei ut av terrenget med dyret på skuldra!
Foto: Brent Norbury

Til morgenen hadde jeg litt ull/sportsundertøy under. På ettermiddagen eller til økter hvor vi forflyttet oss en del, droppet jeg dette. Da var det skjorte og jakke som holdt.
Og de våteste etappene ble det med godt hell også brukt gamasjer. Høyt vått gress og lyng er ufint mot leggen og enkelte plasser til overkant av kneet.

Ligger ute for å speide etter rådyr som beiter i kanten på granfeltene. Perfekte forhold den dagen der!
Foto: Sivert Helland

Nok en uke er over, men jeg kom meg igjennom hele greia uten å fryse og plages med valg av klær. Og som en jaktdress er Key-Point å anbefale til bukkejakta her hjemme og sommerjakt på reven f.eks. Mens jeg utover sesongen kjører mer over på Hawker som er litt tykkere i stoffet.

Rutaskjorte under jakka var ikke feil. Perfekt underlag nå på våren mens man gikk på snikjakt.

Når man jakter en hel uke i strekk, så er sko og bekledning alfa og ikke minst omega for at man får en god opplevelse. Så når jeg reiser tilbake i juni, ja da kjører jeg Seeland igjen! 🙂
Gode klær og fottøy er halve turen. Ikke moro å gå rundt blaut og kald i flere dager.

Følger snart opp med innlegg om rifle-riggen jeg hadde med på tur. Følg med!

Joakim.

 

Bare en rev…

Ettersøk på småvilt er jo ikke noe som er påkrevd. Men vi har fortsatt en moralsk plikt, og skal ikke tenke at det fritar oss ansvaret det er og jakte humant. Dette gjelder også revejakt – og jeg ser gang på gang at det er snakk om «bare en rev» eller «jeg bruker helmantel».

Når du bestemmer deg for å reise ut på jakt etter reven, så er det enkelte ting vi som jegere på tenke på. Det er lett å være uheldig. Om du flår en rev, så vil du se at størrelsen på hele kroppen er lik en 1,5L med brus!
Da kan man jo tenke seg at de vitale organene er enda mindre.

Jeg har vært med på å felle en del rev de siste årene, og det jeg blir stadig vekk overrasket hvor små marginer det er. Og hvor hard den kan være. Selv om treffet også er godt, kan det fort bli ett utras som setter søkevnene på prøve.

Her er en av revene jeg fikk skutt tidligere i år. Og den hadde tatt en tur på 40-50m før den la seg fint ned.

Revejakt skjer ofte på kvelds/nattestid, og det er ikke alltid like lett å få med seg hvor den løper. Reven på bildet over ble skutt på ene åte en tidlig morgen, og tok en siste løpetur før den la seg. Og ikke ett forbanna spor la den igjen! Jeg lot være å leite før jeg kom hjem fra jobb og kunne bruke bikkja. Den viste ganske kjapt tegn til at noe hadde skjedd, så med litt hjelp fikk jeg øye på en liten pelsball som hadde lagt seg innimellom alt gresset på marka. Og dermed satt bikkja fart og vi fant den.

Marginene er utrolig små! Og med tykk underull er det ikke alltid det vil komme blod heller med det første. Så hva gjør man?
Her kommer det inn, dette med moral. Vi skal ikke tenke «jaja, det er bare en rev». Det skader ALDRI å ringe en kompis som har hund, som kanskje kan hjelpe. Vi skal gjøre vårt ytterste, og som regel ligger reven innenfor rimelige hold. Joda, det er klart man kan være uheldige. Men vi skal ikke gi faen fordi det er en rev. Og for min del, så bruker jeg mye små kaliber pga holdene. 17hmr og 22WMR er flittig brukt. Det har funket bra, men marginene er så små at skuddene skal sitte veldig godt plassert. Derfor bruker jeg kun disse kalibrene på åtene hvor holdene er korte.

Jeg leser stadig på nett at helmantel er tingen for den som vil ta vare på pelsen…HALLO!!?? Gjør du det, ja da mener jeg at du ber om en rev som løper langt før den finner ett hi og pines der inne. Det finnes nok av kuler og krutt som gir deg fine skinn selv med litt ekspansjon. Og er du virkelig ute etter skinnet så går det an sy litt også.

SÅ ALLE SAMMEN – BRUK EGNET KULE SELV PÅ REVEN!

Nok et utras, men kun på 20m. Bikkja for allikevel være med og liker jobben med å finne reven.

Selv med grovere kaliber som f.eks .308 har jeg sett rever som løper noen gode meter før de legger seg. Så en rev som løper uten å hyle og skrike kan like godt være truffet ganske godt. Mitt råd er og alltid sjekke skuddplass, og der tror jeg mange kan få seg en overraskelse.

Mange der ute gjør en kjempe flott jobb! Og mange gjør en kjempe jobb med å lete etter mikkel. Selv med iherdig arbeid er det ikke alltid vi klarer å finne påskutt rev, men da har vi ihvertfall prøvd.

Jeg har selv hatt perioder hvor jeg har skutt dårlig, stresset før skuddet, skadeskutt, og bommet. Det er en utrolig kjedelig følelse til tross for at man prøver så godt man kan! Og det kan være med på å gi selvtilliten en knekk.

Liam finner sporet som leder rett inn i hi. Og det er masse blod hele veien, så vi ser det er der den har gått inn.

Liam og Sivert stilte opp på kort varsel ved ett av mine uhell. Reven ble godt truffet, og med masse blod på skuddplass var det ikke tvil om at dette var ett treff. Skuddet satt litt langt bak og reven tok løst! Jeg hadde nok ikke klart meg og bekreftet endelig hvilested på denne om ikke gutta hadde stilt opp og hjulpet meg denne natten.
Og det er ikke så skummelt å ringe og spørre om hjelp. Samt at det hjelper på samvittigheten at man har gjort sitt ytterste.

Til jegeren:
– Ha alltid egnet ammo og sørg for at børsa er skutt godt inn!
– Ikke vær redd for å ringe etter hjelp. Ofte vil man finne reven innenfor noen hundre meter og en hundenese er ikke noe å kimse av.
ALDRI BRUK HELMANTEL!! 
– Lange hold er ofte en av faktorene for skadeskyting og bom.
– Husk at reven er liten, og ha is i magen. Så kommer skuddsjangsen før eller siden.

Ellers ønsker jeg alle skitt jakt, og håper alle som har jegerprøven får mulighet til å prøve seg på reven. Det er en utrolig morsom luring å jakte på 🙂

Ikke glem moralen hjemme!!

Joakim.

 

Flår du – eller kaster du reven?

-Alle som jakter vil før eller siden få en mulighet til å skyte seg en rev, mens de kanskje venter på hjorten en måneskinnsnatt. Eller er du en rådyrjeger som får besøk av reven med jamne mellomrom?
Uansett – er vi da flinke nok til å bruke disse flotte pelsverkene til noe?

Ta deg tid til å flå, og har du ikke tid der du står midt på natta – så legg den i fryseren eller heng den på veggen til du har tid.

To rever skutt i januar. Pelsen er da helt rå flott!

-Jeg har skutt en del pelskledde rødfiser over årene som har gått. Og en del av dem mens de er kledd i sin fineste stas i vinterhalvåret. Tidligere må jeg innrøme at de ble dumpet på åte, eller bare gjemt bort under ei skjørtegran o.l….Men noe har skjedd – og jeg føler det er en døende tradisjon og ta vare på pelsen til rødreven.

Vasket og tørket, helt herlig farge og fylde i pelsen.

Alle snakker om mårfangst når det kommer til å flå, berede og sende inn pelsverk. Mens reven blir mer og mer glemt. Men med ett kjapt youtube søk, så finner man ut at det er veldig lett å flå mikkel også. Og det er nok rev til å prøve seg frem. «Learning by doing» er absolutt det beste her.

Måren er populær og flå, og det er stadig flere og flere som prøver seg. Fremgangsmåten er ikke ulik den man bruker på reven!

– På diverse forum/grupper man finner på facebook, snakkes det stadig om hva som er det optimale kulevalget for å ta vare på pelsen til en rev. Men når skuddet har gått, så blir den ofte (om man skal tro komentarfelt) dumpet alikevel. Hva er da vitsen med å finne opp kruttet på nytt hver sesong for å lage minst mulig skade?

Jeg skjønner at øyelokkene kanskje er litt tunge etter en natt i glugga, så det er ikke optimalt å stå der med kniver og andre skarpe gjenstander. Men heng den på veggen og vent til dagen etterpå. Den tåler og henge en dag eller to, på lik linje med måren som kanskje henger opp til en uke i fellene.

Skutt med 17hmr V-max. Et lite hull og lite skader på pelsen.

Og så finnes det jo utfattelig mange fine produkt man kan få laget av reven når pelsen er ferdig. Så en oppfordring til alle der ute som skyter seg en vinterrev – ta vare på den! Prøv deg frem. Skulle det ikke bli helt 100% første gang, så blir det bare bedre og bedre for hver rev som flås.

-Fremgangsmåten er lett, og når man bare kaster seg i det så får man enda mer ut av jakta. Og i skrivende stund har jeg pels på tana, og til tining for flåing. Er du veldig i tvil, så finnes det alltid en som vil hjelpe litt og vise hvordan man går frem. Jeg hat fått smaken på å ta vare på det jeg skyter/fangster nå, og jeg kommer til å dele bilder på facebook siden til Jegerbloggen etterhvert som det begynner å bli en del pels.

Joakim. Fortsett å les «Flår du – eller kaster du reven?»

 

Passer du på hørselen din ??

Å passe på hørselen sin kan være en fordel – du får bare utlevert ett sett ører. Og som jeger, kan du være ekstra utsatt når du skyter eller kanskje han som står rett ved siden av deg fyrer av en salve.
På banene rundt om så er det jo påbudt med hørselvern, og mang er flinke til å bruke det. Men på jakt ser man en skummel trend med å ikke bruke noe som helt. Og når skuddet har gått og du står der med en kraftig pipelyd i ørene, så er det fordi kålbladene på siden av hodet ditt prøver å fortelle deg at du ligger i grenseland!

Rett før jul hadde jeg og mine kolleger på jobb en liten innføring av støy, og hørselskader igjennom bedriftshelsetjenesten. Det var utrolig spennende å få se diverse grafer og målinger som blir gjort. Og man blir ganske overrasket når en ser hvor lite som egentlig skal til før det kan gå riktig ille.

De siste årene har jeg brukt mine formstøpte hørselvern fra Starkey – de er elektroniske og du hører alt som skjer rundt deg og hørselen din er beskyttet. De er ikke i veien for hverken skytingen eller jaktopplevelsen din! Det er så godt å kunne skyte etter viltet og samtidig høre hva kameraten din sier til deg etterpå. Og selv om du kanskje ikke merker noe av det i dag, så kan skadene komme sigende på etterhvert du selv drar på årene.

Se så liten plass det tar!! Med et snertent lite etui så får du plass i hvilken som helt lomme!!

Jeg har bruker mine uansett når jeg er ute – Skal jeg gå en lengre tur etter rype og skogsfugl, eller bare en snartur innom åte, så er de med. Følelsen av å være litt naken er vel på sin plass, dersom jeg ikke har disse i ørene når jeg er ute med våpen.

Så til alle der ute som er ivrige jegere – Hørselen din må du ta vare på! Og det er bedre å begynne nå, enn når skaden allerede er der.
Personlig fikk jeg en liten aha opplevelse etter kurset på jobben som jeg nevnte tidligere. Og det er ikke mye som kan gjøres den dagen du sitter der med redusert hørsel.

Prosessen med å støype ørene dine tar ikke mange minuttene og er med på gi deg perfekt tilpasset hørselvern til deg. Så det er faktisk verdt det. Med mindre du jakter med pil og bue en eller annen plass i utlandet, da er du fritatt..Men ellers så anbefaler jeg alle en tur til en plass de hjelper dere med formstøping og bestilling av Soundscope fra STARKEY NORGE.

Så om ikke du vil passe på hørselen din – la SOUNDSCOPE gjøre det for deg !

Joakim.

 

Speket orrfugl –

Jeg har prøvd meg på noe nytt, og ser ble en suksess! Og den skal gjentas mange, mange ganger fremover. Godt inspirert av Jo Vaagan sin speking av rypebryst, gikk jeg på med godt mot…

Tidligere har jeg vært fryktelig glad i å tilberede maten i stekepannen, eller i stekeovnen. Selvsagt da også med mye godt tilbehør, som viltkjøttet fortjener. Denne gangen der i mot, har jeg gått for å speke det!

Ikke var det vanskelig – og ikke tok det lang tid heller.

Man er jo selvsagt avhengig av å ha noe viltkjøtt, og som den jegeren jeg er, så hadde jeg noen godsaker i fryseren.
Orrhanen ble den heldige vinneren av fryserens innhold, og arbeidet kunne begynne.

En orrhane med åpnet fjærdrakt, slik at man ser rett inn på delikatessen som skal tilberedes.

Til spekingen brukte jeg kun bryststykkene, men det MYE annen snadder på en fulg på denne størrelsen. Ta vare på lår, hjertet, kråsen, osv.
Det kan gjøres på to måter, da noen liker å speke med hele brystkassen – valgte jeg heller å skjære ut stykkene fra skroget.

Usikker på hvordan du skal ta ut bryststykkene på fuglen, følg denne lenken: https://www.youtube.com/watch?v=_oCDWK4_Jbo

Når stykkene er ute, så er det på tide å trå til med litt krydder og urter. Jeg gikk for einebær og pepper denne gangen, samt en liten klype sukker. Her er det jo bare å prøve seg frem, så finner man jo til slutt noe som du kanskje liker smaken på bedre.

En god blanding, men en dæsj av hver. Jeg har ikke målt opp noe eksakt forhold mellom det ene eller det andre på dette.

Så er det rett og slett bare å strø over kjøttet, og la det ligge mens du klargjør saltingen. Her har jeg tørrsaltet og det er da viktig at hele stykkene er dekket med salt.

En ildfast form er utmerket til slike ting. Her er bunnen dekket og kjøttet er nettopp lagt ned. Nå venter enda ett lag med salt for å dekke alt.
Da er det bare å vente. I dette tilfellet ventet jeg 6 timer. Rypebryst trenger noe mindre tid.

Etter 6 timer tok jeg stykkene ut av saltet, og skylte det godt. Alt av salt og krydder skylles vekk! Og så tørker du lett av med ett kjøkken håndkle.

Allerede etter saltingen har kjøttet fått en annen overflate, og ting begynner å skje!

Så er det egentlig bare å vente. Det er flere måter å modne kjøttet på, men jeg valgte å henge det på ett kjøling rom i 5-6 dager.

Så er det den store smaksprøven da – og min ble godkjent av flere. Jeg tok med meg ett stykke på jobb, slik at flere fikk smake å komme med tilbakemeldinger. Og det ble veldig bra!

Skal selvsagt nytes i med god drikke, og kuttes i små biter. Dette er virkelig noe utenom det utvalget av spekekjøtt som er å finne i matvarebutikkene! Enda en bonus til oss som jakter og høster av naturens goder.

Spekekjøtt av orrfugl, og eget øl! Det kan vel knapt bli bedre? Jeg gleder meg til å sette meg ned, mimre tilbake på sesongen 2017 og spise knall god snacks. Det var moro at resultatet ble som det ble. Skal innrømme at jeg var litt skeptisk, men det ble ett fantastisk resultat, og det gikk overraskende fort.

Hele prosessen var som følgende:

  • Einebær, pepper og sukker. Kvernet sammen.
  • Tørrsalting i 6 timer (Pass på å dekke alt av kjøtt!)
  • skyll godt av kjøttstykkene og tørk dem.
  • Heng opp på en kjølig plass i 5-6 dager.
  • NYT MED GOD DRIKKE!!

Og skulle du enda være i tvil, så kan du se denne filmen fra Jo Vaagan her: https://www.youtube.com/watch?v=HUkYvO34puM

Håper det smaker ;)! Lykke til.

Joakim.

 

Seeland Hawker –

Vi har jo lange tradisjoner i Norge, når det kommer til jakt og friluft. 

Og når vi har tenkt oss ut, så liker vi å ha god bekledning. Ordtaket «Det finnes ikke dårlig vær…» er jo noe alle er vokst opp med.  

 

Sludd, regn, snø, sol, vind…Alt på en dag! Livet som jeger på vestlandet…

I mine år som aktiv jeger, har jeg brukt mye forskjellige typer bekledning. I høst har jeg brukt Seeland Hawker. Og jeg har god tro på at det kan bli den nye folkedressen. Den er fryktelig god! Til mitt bruk har den vært suveren – og mitt bruk går over ett bredt spekter. Vi snakker alt i fra 1300moh på rypejakt, til hjorten i bratte lier, og ned til postering og snikjakt lenger ned i terrenget.  

 

Dressen er laget i Seetex materiale og er utrolig stretchy. Dressen er selvsagt vind og vanntett også. All praktisk info finner du på www.seeland.com, så gå inn og les mer der – mens jeg deler min erfaring med dressen.  

 

Støkkjakt på skogsfugl i bjørkeskogen…Ingen problem!

Her på vestlandet er det jo ikke uvanlig med noe nedbør, og litt vind hører med. For min del er det ingen ting som slår en allround dress, slik at jeg ikke trenger å kjøpe nye klær til hvert bruk. 

Hawker funker utmerket til all slags jakt, og den er tykk nok tidlig på sesongen til at man slipper å tenke på stilongs o.l, og det er utrolig gode muligheter for lufting på de varmeste dagene. Og når det har blitt kaldere, så bare hiver vi bare på noe super undertøy. Personlig så liker jeg å ha gode fleksible klær, med mulighet til å ha noe under, og ikke gå med store, klumpete klær.  

Dressen har klart seg veldig bra! Jeg har ikke gått og vært kliss våt, kald, eller følt at jeg burde tatt på meg noe annet. 

 

900moh…Snø, vind og ulendt terreng. Seeland er så fleksibel at den gir god bevegelses evne mens du klatrer og sliter.

Noe som ligger litt i bakhodet når man skal ha nye jaktklær er jo prisen. Det er jo ikke alle som ønsker å kjøre på med opp mot 10.000kr for jaktbekledning. Og er du en ny jeger, så kan jo det være nok til å skremme livskiten av enkelte…. 

Vel, Seeland Hawker koster deg under 3000kr, da har du jakke og bukse. Noe som er veldig overkommelig.  

 

Jeg har brukt denne såpass mye i høst, og er blitt veldig glad i den! Som en allround jeger er det moro å kunne bruke samme bekledning over alt. Nå har jeg selvsagt også forhørt meg litt, om hva andre som også har brukt denne dressen synes – og det er utrolig mye gode tilbakemeldinger å få! 

 

Her får du mye for pengene og jeg kommer til å kjøre Seeland fremover også. Mye gode merker der ute, men dette blir mitt merke fremover og jeg tror mange vil få en positiv opplevelse av Hawker. 

 

Nå er det jo ikke lenge til jul heller – så hvorfor ikke legge den under treet til jegeren/jegerene du deler husholdning med?

Til slutt skal vi ikke glemme at den er tilnærmet lydløs. Det er ikke feil når snikjakt er en av favoritt jaktformene mine.

Ja, det er mye skryt å komme med når det kommer til denne modellen. Jeg er fryktelig fornøyd, og synes flere burde ta en titt på denne dressen neste gang de er ute for å handle nytt utstyr til jakta.

Joakim.

 

Når hunden redder deg –

Nå er det ikke slik at jeg liker å tilkalle hund – men noen ganger er man nødt til det. Og som jeger vil det skje før eller senere, at man trenger en hjelpende nese.
Forrige helg ble brukt til å jakte med gjengen på Torpet i Sverige, og vi hadde nok en kjempe flott helg i godt lag. Lørdagen blir som vanlig brukt til å slippe hunder og vi skyter både villsvin og rådyr.

Den første posten jeg ble plassert på ga meg raskt mulighet til å kunne ta ut ett rådyr, men det så ut som om det kom alene og hadde heller ikke gevir, så børsa ble byttet ut med kikkerten før jeg flyttet fokus for å se om det kom flere dyr. Noe det gjorde….Etter litt tid på post så får jeg øye på nok ett hodyr, men denne gangen var hun ikke alene. Pulsen steg voldsomt da jeg ikke fikk noen særlig god skuddmulighet, og flere ganger måtte jeg sette fra meg rifla og dra frem håndkikkerten og vente på en god mulighet.
Det er ikke lett å få inn noen sikre skudd når du sitter på en gammel hogstflate med gamle døde kvister og enda flere nye som er vokst opp å fått litt høyde. Jeg kunne ikke skyte før dyrene krysset en gammel traktorvei som ikke var like nedgrodd som resten av området. Ved flere anledninger krysset dyrene frem og tilbake for å beite, men det var lite vilje til å stoppe opp å gi meg en mulighet.

Utsikten på min første post på drivjakten.

Holdet var ikke veldig langt og jeg ville ikke plystre eller bjeffe på dyrene i fare for å støkke de ut av hele området. Denne gangen var det kun tålmodighet som var riktig. Ofte så er det det som skal til, også denne gangen. Til slutt stoppet det ene dyret i en liten åpning, og jeg fikk mulighet til å plassere ett godt skudd. Alt føltes bra, det var en fin breiside som lå midt i trådkorset på Zeiss’n.

Jeg tråkket meg bort til skuddplassen og var rimelig sikker på å finne dyret relativt kjapt. Slik gikk det altså ikke! Jeg fant blod, men ingen dyr. Da begynner tankene og svirre, men likefullt så blir det å finne dyret enda viktigere. Jeg hadde vært på banen rett før avreise og visste godt at det ikke skulle stå å falle på rifla ihvertfall. Resten av jaktlaget ble informert og jeg tråkket rundt en stund før jeg måtte tilkalle hjelp.

Her er det liten tvil om at dyret er truffet. Og nå må man bare finne dyret….

Monica kom med hunden etter 15-20 minutter og jeg hadde lagt fra meg kikkert ved første spor av blod, og hengt jakken min på neste. Så da hadde vi peilet ut retning og var klare til å gå. Hunden var på fra første sekund og vi gikk ett stykke, men endte til slutt opp på noe som mest sannsynlig var ferskt på geita som hadde stukket. Vi går tilbake igjen og denne gangen nøler ikke hunden, og plutselig hører jeg masse skryt og ros….Og der lå bukkekjeet jeg hadde sett meg ut og prøvd å skyte i flere minutter!
Så, hva er det som skjer når dyret ligger 15 meter fra skuddplassen og Pettersen ikke har klart å få det med seg ?? SKULLE GÅTT TIL SPECSAVERS!

En fornøyd hund, fører og jeger etter ett vellykket søk! (Her er dyret vommet og dratt frem fra der det hadde lagt seg) 

Vel, det er ikke alltid like lett å finne dyrene. Jeg hadde fulgt blodsporet og klødd meg i hodet da det stoppet opp. Så det som har skjedd – er at dyret tok en seg en liten u-sving inne i ett kratt og lagt seg ned. Ikke alltid lett å få med seg når dyrene er mindre en vegetasjonen rundt. Lite slår uansett følelsen når man finner påskutt dyr, og denne gangen ble jeg reddet av hunden. Skuddet satt der det skulle, og at ett dyr kommer seg noen meter fra skuddplassen er jo ikke uvanlig. Men jeg kjente jeg ble en smule stresset når jeg ikke klarte å finne dyret og måtte ty til hjelp.
Utrolig glad for at vi kunne klappe oss på skulderen alle sammen, og jakte ble en suksess.

Så til alle dere som har brukt timer – dager – år, på å trene frem gode ettersøkshunder: Takk skal dere ha!
Vi er mange jegere som har gjort, eller kommer til å gjøre en brøler, da er det utrolig godt å ha en god nese som kan stille opp å rydde litt i rotet vi lager!

Nå var jo ikke dette av de lengste søkene, men det var godt å få hjelp når man ser seg blind på busker og kratt. Og første dyret på meg på denne turen, var en faktum!

Takk for hjelpen.

Joakim.

En lettet jeger med sin fangst på det første jaget.
 

Fra vilt til mat –

Dette innlegget krediteres til en kompis, Djalil, som har sendt meg oppskriften sin på rådyrpølser.

Alle som jakter ønsker selvsagt å bruke mest mulig av viltet. Og det er mange veier som fører til gode resultater.
Jeg fikk til sendt denne oppskriften på pølser laget på rådyr, og det var ikke feil! 

Når dyret endelig er skutt og man har kommet seg gjennom adrenalinet og mørningsdøgn, så skal kokken Thor gjøre jobben sin. Her kommer oppskriften:

Rådyrpølse (merguez style)

med soltørkede tomater, fennikel og mozzarella ost

Ingredienser:

· 500 gr kvernet rådyr(jeg kverner kjøttet 2 ganger, 1. med den største hullplaten på 6mm og så med den tynneste på 3 mm)

· 500 gr lammekjøtt

o eller 250 gr svinekjøtt + 250 gr fra buklist (svin)

· 4 stk. enebær

· 10 stk. pepperfrø

· 2g fennikelfrø og- eller noen friske fennikel blad (kan kjøpes i Kiwi)

· 2 t.s. timian

· 1 t.s. Spisscummin

· Chiptle Chili eller annen chili

· 1 hvitløksfedd

· 100 g Mozzarella ost

· 2 soltørkede tomater

· Salt

· Tynn fåretarm (kjøpes hos slaterken eller på nett)

Fremgangsmåte:

1. Kvern alt av kjøttet på forhånd og ha det i kjøleskapet. Ideal temperatur ved kverning er 4°C

2. Ha fåretarmen på riktig pølsehorn, og legg dem i kaldt vann mens du forbereder resten.

Fåretarm tørker fort! Ikke ha mer enn 3-4 meter på pølsehorn om gangen

3. Ta 4. stk. Enebær, 10 stk. Pepperfrø i en panne og rist dem uten olje i noen minutter på middelsvarme

a. Legg på 2 g fennikelfrø (hvis du har) og rist videre i 2 minutter

b. Avkjøl, og så knus til pulver

4. Vask fennikelblad, tørk og finhakk

5. Finhakk hvitløk

6. Finhakk soltørkede tomater

7. Skjær mozzarelle ost i små biter

8. Ta frem kjøttet, ha i salt først og bland sammen, så hell i alle ingrediensene og bland godt sammen med hånden til kjøttet blir klissete.

9. Lukt!

10. Nå kan du lage pølsene slik du pleier å gjøre det

11. Det er best å la pølsene ligge i kjøleskapet over natta før du steker/griller dem

Slik lager du pølsene (Merguez style):

Håper det smaker, og at middagen fikk seg en ny piff i tiden fremover. Jeg vet ihvertfall at jeg skal prøve meg på denne ved neste vilt som faller for meg!

Joakim.