Når hunden redder deg –

Nå er det ikke slik at jeg liker å tilkalle hund – men noen ganger er man nødt til det. Og som jeger vil det skje før eller senere, at man trenger en hjelpende nese.
Forrige helg ble brukt til å jakte med gjengen på Torpet i Sverige, og vi hadde nok en kjempe flott helg i godt lag. Lørdagen blir som vanlig brukt til å slippe hunder og vi skyter både villsvin og rådyr.

Den første posten jeg ble plassert på ga meg raskt mulighet til å kunne ta ut ett rådyr, men det så ut som om det kom alene og hadde heller ikke gevir, så børsa ble byttet ut med kikkerten før jeg flyttet fokus for å se om det kom flere dyr. Noe det gjorde….Etter litt tid på post så får jeg øye på nok ett hodyr, men denne gangen var hun ikke alene. Pulsen steg voldsomt da jeg ikke fikk noen særlig god skuddmulighet, og flere ganger måtte jeg sette fra meg rifla og dra frem håndkikkerten og vente på en god mulighet.
Det er ikke lett å få inn noen sikre skudd når du sitter på en gammel hogstflate med gamle døde kvister og enda flere nye som er vokst opp å fått litt høyde. Jeg kunne ikke skyte før dyrene krysset en gammel traktorvei som ikke var like nedgrodd som resten av området. Ved flere anledninger krysset dyrene frem og tilbake for å beite, men det var lite vilje til å stoppe opp å gi meg en mulighet.

Utsikten på min første post på drivjakten.

Holdet var ikke veldig langt og jeg ville ikke plystre eller bjeffe på dyrene i fare for å støkke de ut av hele området. Denne gangen var det kun tålmodighet som var riktig. Ofte så er det det som skal til, også denne gangen. Til slutt stoppet det ene dyret i en liten åpning, og jeg fikk mulighet til å plassere ett godt skudd. Alt føltes bra, det var en fin breiside som lå midt i trådkorset på Zeiss’n.

Jeg tråkket meg bort til skuddplassen og var rimelig sikker på å finne dyret relativt kjapt. Slik gikk det altså ikke! Jeg fant blod, men ingen dyr. Da begynner tankene og svirre, men likefullt så blir det å finne dyret enda viktigere. Jeg hadde vært på banen rett før avreise og visste godt at det ikke skulle stå å falle på rifla ihvertfall. Resten av jaktlaget ble informert og jeg tråkket rundt en stund før jeg måtte tilkalle hjelp.

Her er det liten tvil om at dyret er truffet. Og nå må man bare finne dyret….

Monica kom med hunden etter 15-20 minutter og jeg hadde lagt fra meg kikkert ved første spor av blod, og hengt jakken min på neste. Så da hadde vi peilet ut retning og var klare til å gå. Hunden var på fra første sekund og vi gikk ett stykke, men endte til slutt opp på noe som mest sannsynlig var ferskt på geita som hadde stukket. Vi går tilbake igjen og denne gangen nøler ikke hunden, og plutselig hører jeg masse skryt og ros….Og der lå bukkekjeet jeg hadde sett meg ut og prøvd å skyte i flere minutter!
Så, hva er det som skjer når dyret ligger 15 meter fra skuddplassen og Pettersen ikke har klart å få det med seg ?? SKULLE GÅTT TIL SPECSAVERS!

En fornøyd hund, fører og jeger etter ett vellykket søk! (Her er dyret vommet og dratt frem fra der det hadde lagt seg) 

Vel, det er ikke alltid like lett å finne dyrene. Jeg hadde fulgt blodsporet og klødd meg i hodet da det stoppet opp. Så det som har skjedd – er at dyret tok en seg en liten u-sving inne i ett kratt og lagt seg ned. Ikke alltid lett å få med seg når dyrene er mindre en vegetasjonen rundt. Lite slår uansett følelsen når man finner påskutt dyr, og denne gangen ble jeg reddet av hunden. Skuddet satt der det skulle, og at ett dyr kommer seg noen meter fra skuddplassen er jo ikke uvanlig. Men jeg kjente jeg ble en smule stresset når jeg ikke klarte å finne dyret og måtte ty til hjelp.
Utrolig glad for at vi kunne klappe oss på skulderen alle sammen, og jakte ble en suksess.

Så til alle dere som har brukt timer – dager – år, på å trene frem gode ettersøkshunder: Takk skal dere ha!
Vi er mange jegere som har gjort, eller kommer til å gjøre en brøler, da er det utrolig godt å ha en god nese som kan stille opp å rydde litt i rotet vi lager!

Nå var jo ikke dette av de lengste søkene, men det var godt å få hjelp når man ser seg blind på busker og kratt. Og første dyret på meg på denne turen, var en faktum!

Takk for hjelpen.

Joakim.

En lettet jeger med sin fangst på det første jaget.
 

Fra vilt til mat –

Dette innlegget krediteres til en kompis, Djalil, som har sendt meg oppskriften sin på rådyrpølser.

Alle som jakter ønsker selvsagt å bruke mest mulig av viltet. Og det er mange veier som fører til gode resultater.
Jeg fikk til sendt denne oppskriften på pølser laget på rådyr, og det var ikke feil! 

Når dyret endelig er skutt og man har kommet seg gjennom adrenalinet og mørningsdøgn, så skal kokken Thor gjøre jobben sin. Her kommer oppskriften:

Rådyrpølse (merguez style)

med soltørkede tomater, fennikel og mozzarella ost

Ingredienser:

· 500 gr kvernet rådyr(jeg kverner kjøttet 2 ganger, 1. med den største hullplaten på 6mm og så med den tynneste på 3 mm)

· 500 gr lammekjøtt

o eller 250 gr svinekjøtt + 250 gr fra buklist (svin)

· 4 stk. enebær

· 10 stk. pepperfrø

· 2g fennikelfrø og- eller noen friske fennikel blad (kan kjøpes i Kiwi)

· 2 t.s. timian

· 1 t.s. Spisscummin

· Chiptle Chili eller annen chili

· 1 hvitløksfedd

· 100 g Mozzarella ost

· 2 soltørkede tomater

· Salt

· Tynn fåretarm (kjøpes hos slaterken eller på nett)

Fremgangsmåte:

1. Kvern alt av kjøttet på forhånd og ha det i kjøleskapet. Ideal temperatur ved kverning er 4°C

2. Ha fåretarmen på riktig pølsehorn, og legg dem i kaldt vann mens du forbereder resten.

Fåretarm tørker fort! Ikke ha mer enn 3-4 meter på pølsehorn om gangen

3. Ta 4. stk. Enebær, 10 stk. Pepperfrø i en panne og rist dem uten olje i noen minutter på middelsvarme

a. Legg på 2 g fennikelfrø (hvis du har) og rist videre i 2 minutter

b. Avkjøl, og så knus til pulver

4. Vask fennikelblad, tørk og finhakk

5. Finhakk hvitløk

6. Finhakk soltørkede tomater

7. Skjær mozzarelle ost i små biter

8. Ta frem kjøttet, ha i salt først og bland sammen, så hell i alle ingrediensene og bland godt sammen med hånden til kjøttet blir klissete.

9. Lukt!

10. Nå kan du lage pølsene slik du pleier å gjøre det

11. Det er best å la pølsene ligge i kjøleskapet over natta før du steker/griller dem

Slik lager du pølsene (Merguez style):

Håper det smaker, og at middagen fikk seg en ny piff i tiden fremover. Jeg vet ihvertfall at jeg skal prøve meg på denne ved neste vilt som faller for meg!

Joakim. 

 

Trent nok før høstjakta?

Høstjakta kommer snikende på oss, og plutselig er det 10.sept. Vi kjenner alle at det kribler i kroppen og vi gleder oss til å komme ut i skogen, eller opp på fjellet. Men har vi egentlig gjort nok for å være best mulig rustet? Eller tar vi bare hagla ut av skapet, blåser støv av den og tråkker oss opp i lia ?

På jegerprøven lærer vi at det skal gjøres så godt man kan for å ikke skadeskyte, og gjøre alt man kan for å finne skadet vilt. Og selv om man kanskje har skutt ryper i alle de år, skader det vel ikke å ta seg en tur eller to på banen? Så slipper man kanskje å ta den ekstra leiterunden i steinura?
Hvor godt kjenner man egentlig sitt eget våpen om det kommer i hus, man pakker opp og ser på det, før det setter i skapet og man venter på september mnd.

Man skal ikke dra alle under en kam, men det er veldig mye fokus rundt dette med rypejakt, og lite om dette som handler om å forberede seg på banen. Mange er veldig flinke skyttere, og jeg misunner de som pulveriserer duene sine som de skulle vært født for å gjøre det.
Har du stående en hagle, så legg den opp mot kinnet og se hvordan den passer deg, før du tar deg noen runder på banen. Da har man jaggu gjort mye for å sikre seg en fugl ekstra i sekken når situasjonen kommer. Og man har kanskje unngått en skadeskyting.

Joda – alle bommer i fjellet og i skogen (meg selv inkludert). Men etter at interessen for skytingen ble større så har faktisk skadeskytingen og bommingen blitt kraftig redusert også. Og ser man på det så ligger det jo faktisk ikke så mye i det heller. Å komme seg ut på ett anlegg kan være både lærerikt og sosialt. Ta med deg en kanne kaffe, så kan man supe litt koffein mellom rundene, mens man deler gode jakthistorier.


Som ung jeger, var det å få bli med på første rypejakta noe helt utrolig. Så det er jo en jaktform som kan være kjempe sosial også, barn og barnebarn som deler erfaringer og historier. Alt dette kan man jo starte med på banen også? Jeg bor langt fra mine besteforeldre, men jaggu hadde jeg satt pris på om de ville vært med meg på banen ett par ganger i løpet av sommeren!

I år har jeg vært veldig ivrig på banen selv, og jeg ser mange av de samme fjesene komme igjen og igjen. Og mange av dem er nye, unge jegere. Kan også skryte av godt samhold av de som møter opp og det er kjekt å kunne begynne å kalle det ‘kjente fjes’ etter at de møter opp gang etter gang.

Som nevnt – jeg skal ikke henge ut noen eller dra alle under samme kammen. Men kanskje dette er en liten oppvekker på at vi burde tatt en tur ekstra på leirduebanen og kose oss. Få litt ny input på dette med hagleskyting? Har man testet ammoen sin i forskjellige choker, eller hvor langt kan man skyte før man faktisk bare har 2-3 hagl innenfor?

Det er fortsatt litt tid igjen til jakta starter, og de fleste har åpent frem til jakta starter. Så håper alle velger å ta en tur eller to ekstra for å finpusse litt i siste liten før det braker løs i skog og hei. Da blir det kjekkere for folk og fugl også. Og maten smaker kanskje enda litt bedre om fuglen stuper og man ikke trenger å løpe etter den og kjenne på en enorm formsvikt, etter en lang sommer.

Skitt jakt alle sammen! Bomskudd, og litt banning før en rekke unnskyldninger hører alltid med. Men kanskje kan vi redusere det litt? 🙂
Gleder meg til å se alle flotte bilder som blir lagt ut på sosiale medier fremover, og ønsker alle en strålende høst !!!!

Joakim.

 

Villsvinfeber –

Det er ikke lett å se at det er villsvin feber blant enkelte jegere i Norge. Og det er kanskje ikke så rart ettersom vi får flere og flere av dem her til lands. Selv var jeg nødt til å komme meg til Sverige for å skyte meg ett.

Jeg er nok langt i fra en spesialist på villsvin – men det kommer seg sakte men sikkert. Og jeg har jo sett hvordan det virker nå. Til tross for at det gikk utrolig kjapt da villsvinene allerede var på åte da jeg kom. Så det endte opp med en liten snikøkt på 20-30m før jeg fikk lagt med ned å bruke Odd som støtte.

Mitt første villsvin er ett faktum! Og det var utrolig moro å kunne få krysset av denne arten på listen over dyr jeg har felt.

Ønsker du der i mot å jakte villsvin så har min gode venn Bukkefall laget ett flott innlegg som kan være verdt å få med seg: http://www.bukkefall.no/2017/06/13/har-du-lyst-til-bli-prove-villsvinjakt/

Jeg kan love høy puls, og masse action for alle som ønsker å prøve. Jeg reiser selv tilbake til Søta bror i år, og håper på muligheten til å felle enda en gris.

 

Første bukken festet på film –

Etter å ha fått en god start på turen min, uten guide, ble det tid til filming. Og når alt klaffer er det veldig moro å kunne dele klippet med dere!

Jeg ble lurt av en bukk på samme plassen som jeg fikk min første voksne bukk denne uken. Brent trodde ikke det var den samme, men bukk er bukk. Det er ikke lett å se rådyrene når de går i platefelt med gress i samme farge som pelsen. Ei heller når de nye trærne som er plantet er like høye som dem. Men med litt trening så ser man flere og flere etterhvert som man er ute i feltet.

Nå klarer jeg meg ganske bra alene også, men det er utrolig greit å ha en guide som er enda kjappere med å oppdage dyr. Da er det også greit at han styrer kamera slik at jeg ikke trenger å konsentrere meg om annet enn skuddet som skal gå. Slik var det i dette tilfellet også. Bukken gikk på ett stort åpent området, og det er ikke lett å komme seg tett innpå når du har lite å gjemme deg bak. Det fine været ga jo også så mye tørt underlag på bakken, at alle kvister og kvaster laget enormt med lyd.

Ett helt greit skue mens man er på snikjakt. Det er noen områder man passerer på turene sine inne i feltet, som man bare MÅ ta bilder av. Det er en helt fantastisk opplevelse!

Etter at Brent hadde fått øye på bukken, var det bare å stålsette seg på en lengre snikjakt. Med mye bruk av kikkerten og planlegging av hvordan vi skulle angripe situasjonen.

Vi måtte gå på nedsiden av en forhøyning, mellom en grusvei og en hogstflate. Og alle som har gått på ei hogstflate vet at det ikke alltid er like godt ryddet. Så det ble noe knotete en periode. Men det gjelder å ta seg god tid, så pleier det å bli bra til slutt. En ting jeg har lært der borte – Står dyrene i ro og vinden er riktig, så har du ufattelig god tid! Hadde dette vært for noen år tilbake så hadde jeg nok stresset en del mer, og kanskje ødelagt mulighetene mine.
Etter en lengre periode med sniking og filming, fikk jeg endelig lagt an børsa.

Før jeg tar skuddet gir jeg alltid Brent litt tid til å se etter at bukken er grei å ta. For å drive en god forvaltning er det greit å ha full kontroll, og det viser jo igjen på antall dyr man kan møte på en god dag.

Kikkertene blir lagt ned og rifla blir lagt an. Vi har begge sett bukken og er enige om at denne er god å ta ut. Den har nok ikke gått uten basten lenge, for den er forsatt ganske blek i geviret, men den er kraftig i bunnen.

PANG! Den ramler på stedet, og det er kort prosess på denne. Og jaggu hopper det ikke opp en geit like ved oss når skuddet går. Hun har ligget nede mellom trær og gress mens vi har sneket oss inn på. Så når jeg ser henne er hun ikke mange meter unna oss. Vi gir geita litt tid. Hun er litt forvirret og løper frem og tilbake mellom bukken og der vi står.
Noen minutter senere er det på tide å se hvor bukken ligger og diskutere situasjonen oss i mellom.

Vi kommer nesten ned til skuddstedet da det hopper opp enda ei geit, og denne gangen har hun med seg en bukk!!! Da begynner hjerte å slå litt fortere…har jeg bare slått den i bakken, og nå har den kommet seg opp igjen!!?? Det er da ikke mulig?? Litt forvirret går vi med raske skritt mot plassen der bukken skal ligge. Heldigvis ligger den der! De minuttene der var litt for tøffe for nervene mine! Følte meg skråsikker på at denne hadde ramlet og ikke kom til å reise seg igjen. Jeg brukte tofot og hadde godt anlegg på kroppen. Brent trekker litt på smilebåndet og sier at det var en artig situasjon, men han følte seg sikker på at dette var en annen bukk…Så dette ble dagens snakkis rundt middagsbordet.

Ett kraftig gevir, selv om det ikke var veldig lange tagger. Her er det uansett opplevelsen som teller. Skyter såpass med bukker i disse terrengene at vi koser oss med gode historier uansett gevir størrelse.

Følelsen av å lykkes, og samtidig få til en god felling på film er utrolig god. Og med de omgivelsene vi hadde ble det tatt mange flotte bilder som viser litt av hva som er av terreng. Etter tre turer på under to år, kjenner jeg terrenget godt. Så nå er det lettere å samarbeide med Brent og da går ting mye lettere. Denne bukken er nok en av de som hadde klart å slippe unna fra en mindre rutinert Joakim, for noen år siden.

Heldigvis blir vi klokere og bedre i det vi driver med, og her er beviset. En flott bukk som hadde holdt på med mye feiinger i området, og ødelagt mye småtrær som er plantet. ‘Her er en av grunnene til at vi må skyte ut en del bukker’ sier Brent og viser meg området hvor bukken har herjet og ødelagt trær.

Nå har jeg jo klart å felle bukk nummer to, og kan senke skuldrene litt. Det ligger jo alltid litt spenning og forventning bak en slik tur – men etter ett par fellinger er ting roet seg.

Vi tar oss god til til bilder og film, det er lenge til solen går ned.

kjekt med en guide som er ivrig på å filme. Her ser dere størrelsen på de små trærne som er rundt oss, og det er nok bare snakk om ett par sesonger til før dette er for høyt til at det er noe særlig å jakte i. Fordelen er at de da kutter ned ett nytt felt med trær, og da er vi tilbake til helt bitte små ny planta trær som kan jaktes i.

Filmingen er ihvertfall i gang, og dette ble en flott kveld for en utlending som meg selv på tur. Gleder meg til å sette av tid til å fylle ut historien i den svarte boken min, med alle fellinger jeg har gjort.

Joakim.

 

Reisebrev fra Skottland – del 1

Skottland – her kommer jeg! Og jeg har pakket med meg masse ammo og godt humør.

Man vet aldri hva man kan forvente når man reiser til ett land som tilbyr alle årstidene i løpet av en og samme time. Så hva pakker man – Jo, man pakker alt..
Det må forberedes til regn, sludd og varme..Denne uken ble det KUN sol, og enda litt mer sol! Det var helt fantastisk, og det ga i tillegg en ekstra boost til alle bukkene som var ute for å skaffe seg terreng, og områder til sommerens brunst. Alt var tilrettelagt, noe som igjen førte til en tur som ble over all forventning.

Å komme frem til 12 varmegrader utpå kvelden og ikke en sky på himmelen, gjør automatisk trua på å få skutt noe skyhøy! Så dette reisebrevet hadde blitt veldig langt om jeg skulle kastet med alle høydepunker på en gang. Derfor velger jeg å dele opp alt jeg har på hjertet, og hvert fall blir skrevet ned med sitt eget blogg innlegg.

Jeg har kjent Brent Norbury i noen år nå, og han har etterhvert blitt en av mine beste venner. Så det å få reise bort å jakte sammen med han, er mer enn bare å få skyte seg noen rådyr. Det handler om å pleie vennskap! Og hele familien hans tar utrolig godt vare på meg, så jeg stortrives hver eneste gang jeg er der.

Slik så det ut etter at jeg hadde jaktet i 7 dager. Og det gliset som er klistret midt i fjeset sier vel sitt!

Nå er jeg jo trygt hjemme igjen, og kan forsikre alle om at det var en tur som virkelig kommer til å huskes. Sjeldent har ting klaffet så bra som det gjorde denne gangen. Det tviler jeg på skjer igjen med mindre jeg jakter i hegn!

Dager og stunder som dette! Det må nesten oppleves, det er kan ikke forklares…

Vi kunne tråkke rundt i tørre terreng over alt, og her har vi enda til satt oss ned i lyng/myr uten at vi ble fuktige i bakenden engang. Så det var ikke feil å ligge her å speide etter rådyr som var på vei tilbake fra morgenbeitet, og krysset ett stort åpent landskap på vei inn i skogen.

Å si at jakt i Skottland er enkelt, fordi det er jo så mye dyr der borte – det er feil! Du har faktisk ikke mye å gjemme deg bak, det er mye åpent lende med hogstflater og gater mellom trærne som gjør at man er veldig eksponert. Når det er sagt, så er det jo en større tetthet i bestanden, så man får nok flere sjanser enn man kanskje ville fått her hjemme i Norge.

Det ble jaktet mye denne uken. Vi sto opp 04.30 og var i seng ved midnatt samtlige dager. Og det gjør noe med deg, du merker ikke at du er trøtt…Før du sitter på flyet og skal hjem igjen. Da merkes det veldig godt på kroppen at du har hatt åtte harde dager. Lite søvn er egentlig ikke det verste, men du bruker jo kroppen fysisk hele dagen. Mye gåing med våpen og sekker, opp og ned i terrenget. Lite er kjekkere der og da, men man marker det godt når man setter seg på flyet og skal hjem. Skuldrene er senket, alt er på plass og du er sjekket inn. Da kommer en god følelse i kroppen og det på tide å la inntrykkene synke inn.

Å få komme tilbake år etter år, ja, til og med flere ganger i året er utrolig moro! Og jeg blir en bedre og bedre jeger for hver gang jeg har vært der borte. Selv om du har med deg guide til tider, så tvinger du til å virkelig skjerpe sansene dine. Jeg tror at mye av de gode resultatene jeg har hatt her hjemme de siste årene, kommer av turene til Brent og Skottland.

Utstyret er på plass, og jeg har nettopp vært litt for sent ute til å skyte en flott bukk. Da ble det tid til å ta litt bilder i fine omgivelser i stedet.

Denne turen har jeg vært flinkere til å ta meg god tid. Tidligere år har jeg vært veldig opptatt av å jakte og ikke klart å ta meg tid til å nyte turen. I år der i mot ble det andre tilstander. Jeg bruke mye tid på å få tatt litt bilder. Når jeg kom over områder som ga fine bakgrunner og det ikke var vilt til stedet. Uten rifla hadde nok turen endt opp med mest bilder og lite trofè. Den gjorde jobben sin og jeg synes den fortjener en liten plass i dette innlegget.

Håper alle følger med videre. Jeg kommer som sagt til å ta for meg hvert enkelt fall i egne innlegg fremover. Det er totalt 8 stk jeg kommer til å skrive om så det er bare å henge med i tiden fremover.

Vurderer du en tur til utlandet? I så fall – hvor er det din drømmereise går?

Joakim.

 

Reisesyken har kommet –

Å få reise til Skottland nok en gang er helt uvirkelig. Jeg begynner å bli voldsomt godt kjent med gjengen der borte, og det er egentlig mer som å besøke familie enn det er å være en klient. Nå er alt pakket og klart, jeg er sikker på jeg har glemt noe og sier meg fornøyd om det kun er snakk om sokker e.l. 

Vel, nå hadde jeg en lengre prat med en av guidene fra den første turen min i går. Etter denne samtalen ble ikke reiselysten mindre, og jeg sliter med å få sove skikkelig om dagen. Ufattelig hvor mye det går an å glede seg til noe, det blir bare verre med årene også, nå som jeg vet hva jeg går til. I etter samtalene med Will (guiden), ble jeg nødt til å mimre litt.

Dette er noe av det som venter meg:

En herlig snikjakt! Husker godt hvordan denne bjeffet på oss og prøvde så godt den kunne å stirre oss i senk før den måtte gi tapt mot meg og rifla.
Etter få timer i Skottland landet jeg denne lille bukken. Og det satt standarden på uka som skulle komme.

Slike bilder er utrolig moro å se tilbake på. Og når jeg kommer hjem fra tur denne gangen håper jeg på masse nye og flotte bilder. Det er utrolig flott å ha ett hjem nr 2 når bukkefeberen blir for høy. Fast inventar kan jeg kalle meg nå, og dette blir den tredje turen min på 2 år. Man blir fort bitt av basillen, og helårsjegeren våkner i en.

Første turen hadde jeg med Jens. Og da kunne jeg sekundere som kameramann til tider. Resultatet kan dere jo se på YouTube kanalen min.
Denne reven kom på morgen turen sin langs en av grusveiene der borte. Vi klarte å snike oss litt nærmere den og til slutt fikk jeg skutt den mens Brent filmet det hele.

Sitter igjen med en hel masse flotte opplevelser etter denne uken. Nå blir alt enda bedre, og det skal bli utrolig kjekt å møte alle fine folkene igjen. Jakta er jo selvsagt den største delen av turen, men det er ikke lenger bare den som trekker meg dit. Det er rett og slett hele opplegget rundt det. Og med god jakt kommer godt vennskap. Det viser jo igjen når man ser bilder av Brent og hans far Steve, tråkke sammen med meg i høyfjellet etter ryper.

Gleder meg til å kunne nyte denne utsikten igjen om en knapp uke!

Papirene er i orden, nervene er på plass og lysta på å jakte vårbukken er enorm! Hvor aktiv jeg kommer til å være på sosiale medier der nede vil nok variere litt, det er ikke mye dekning å skryte av. Lover å holde dere oppdatert så godt det går underveis, men noe voldsomt blir det nok ikke før jeg kommer hjem. Men ett bilde eller to på facebook siden skal det bli, og er jeg heldig så klarer jeg å skvise inn ett eller to på instagram også.

Har du vært i utlandet og jaktet? I såfall – hva jaktet du, og hvor i verden var det ? 😉

 

Vedlikehold av jaktsko –

I fjor fikk jeg meg nye sko til jakta – Jeg gikk for Alfa sine denne gangen, og det var for å prøve noe nytt. Tidligere har jeg alltid brukt Muckboot. Nå går jeg mye i all slags terreng og tenkte det var på tide å prøve noen skikkelige sko, og ikke bare en støvel (ikke noe vondt om MB støvler, men det blir ikke det samme over lengre tid i terrenget). 

Nå var det på tide med en liten rengjøring og vedlikeholdsrunde. Skoene er jo ikke selvhelbredende så man må ta vare på den om den skal holde seg. Etter beverjakta var det lite som tydet på svart skinn, og det var på tide å gi dem litt kjærlighet.

Ett par dager langs bekker og bløtt terreng…

Problemet med lær er jo at det etterhvert tørker ut om man ikke steller det godt. Så hvordan gikk jeg frem for å få tilbake gløden i skoen?
Jo, det var ikke så vanskelig skal jeg si dere.

1. Startet det hele med å vaske skoene i vann. Og jeg skrubbet dem godt med en oppvask-kost slik at jeg fikk av all smuss og gjørme. Det ble ikke brukt noe form for såpe, det er ikke nødvendig og det kan skade læret!

Her ser man allerede forbedringer, og det kun etter vask!

2. Da var det bare å la skoene tørke skikkelig før neste runde. Her er det viktig å ha litt tålmodighet og ikke bruke varmekabler på bader e.l! Det er skadelig for gummien og sålen, så du vil kutte ned levetiden drastisk om du benytter deg av denne metoden.

3. Så var det en runde til da…Jeg satt inn skoene med lærfett for å beholde den smidige egenskapen skoene har. Du har sikkert sett gamle fjellsko og jaktsko som er grå og knusk tørre! Da er de ødelagt…..

Merket er vel uvesentlig. Jeg kjøper denne fordi det er den de solgte når jeg var ute å skulle handle. Men den funker for meg.

4. Da var det bare å la skoen trekke til seg en god dose med fett før jeg gikk videre til steg nr.4 . Og det er å kjøre på med skokrem, typen svart. Den gir ikke noe annen funksjon for meg en at skoen blir blankere og får en finere glans. Læret er allerede behandlet godt, og skoen er som ny, men litt mer glans for synets skylder viktig. Da gikk jeg rett og slett for en enkel variant som selges på alle matvarebutikker – nemlig KIWI skopuss.

Enkelt, greit, og du finner den over alt !

5. Da er skoen egentlig klar, ferdig, gå. Men for å toppe det hele så måtte jeg jo selvsagt spraye den for at den skal ha den lille ekstra beskyttelsen. Det er vel heller ikke strengt tatt nødvendig, men når man først skal gi dem skikkelig behandling så kjører vi løpet fult ut!
Jeg gikk for en spray som skal være bra for lær og i tillegg til å beskytte så skal den behandle også. Med ett par spray rundt hele skoen er den nå klar til bruk!

Dette var den som var lettest tilgjengelig for meg. Om det finnes andre og bedre produkter kan jo sikkert hende.

Nå er skoen klar til bruk! Og den ser jo nesten fabrikk ny ut…

Kanskje ikke lett å forestille seg, men dette er samme skoen som på det første bildet. Og jeg gleder meg til å bruke den igjen.
Grunnen til denne store vedlikeholds runder er at jeg drar til Skottland og skal jakte 8 dager til endes, og da er det greit om utstyret er i orden..Jeg har ikke hatt disse lenge nok til å si hva jeg virkelig syne som dem, men jeg håper å få svar på det når de skal være med over og virkelig få kjørt seg i all slags vær og terreng.

Leser mye bra om merket og skoen rundt om på nettet, men skal bli spennende å se hvordan den er på foten min over lengre tid.

Uansett, nå er skoen shina og jeg er klar for tur!! Så blir jeg våt på bena nå, så gir jeg opp hele greia å går barbeint fremover…

Har du prøvd disse skoene – legg igjen en kommentar om hva du synes om dem da vel! 🙂

Joakim.

 

Avhengighet av viltkamera –

Tidligere var jeg enormt opptatt av viltkamera – og jeg hadde mange av dem i ulike merker og fasonger. Nå har jeg ikke mange igjen liggende her hjemme, da noen er på utlån og andre har takket for seg etter mange års bruk.
Siden jeg startet med dette har det skjedd utrolig mye! Det er kommet flere merker på markedet, og det har blitt billigere pr megapixel om man kan si det på den måten.

Nå har jeg skrevet litt om dette tidligere, og jeg har skrevet om de ulike modellene jeg har hatt. Problemet mitt nå der i mot, er at jeg er farlig nær ved å investere i en god del og sette ut på ulike områder til ulik bruk! Nei, snakker ikke om 1-2 nye, men ihvertfall ett tosifret antall. Jeg har enda ikke bestemt meg for hvilke jeg skal gå for, men jeg kikker rundt om for å se an mulighetene.

Det er jo utrolig moro – med full kontroll over det man skulle ønske, om det er reveåte, mårfeller, minkfeller, eller en saltstein eller to til hjortevilt.
Jeg har fått masse artige bilder oppigjennom tiden når jeg brukte litt tid på å kartlegge aktiviteten på viltet i terrenget jeg jakter mest.
Jeg kan vise til mye rart som f.eks :

Det å bla igjennom å finne slikt er jo bare utrolig moro, og det er ikke første gangen denne bukken var innom for å sjekke ut hva dette var. Det har vært episoder hvor den har slikket ned hele kamera og lagt igjen klissete hinne over linsa….Det er noe litt utenom det vanlige, og gjør at det til tider er utrolig spennende å sjekke minnebrikken som har stått uberørt over tid.

Dagleiet er funnet og jeg hadde denne liggende flere ganger i timevis – så her må det jo kanskje opp ett nytt kamera…?

To rever som ikke er helt enige på åte, det er ikke sjelden kost på åtet at det er to stk samtidig. Hadde jeg hatt ett som filmet i skikkelig kvalitet her så skulle jeg nok fått en artig sekvens på film, det er jeg overbevist om!

Enda en som er observert på åte – og den har med årene bare hatt med seg flere og flere. Jeg har hatt opp til 4 stk på samme plassen…samtidig!

Måren ble ett offer for viltkamera flere ganger. Og til slutt fikk jeg den på film når den en dag i desember gikk i fella. Det er noe av det kjekkere jeg har fått på viltkamera per i dag. Tror jeg…

Jeg kunne fortsatt denne rekken med bilder i det uendelige – men det får vel være grenser…
Når jeg gikk igjennom mappene mine med viltkamera bilder på en av mine gamle disker ble det litt rykninger i kjøpefingeren.

Det som må være kriteriene for ett godt kamera i dag må vel være følgende:
– God videokvalitet.
– Lang batteri levetid.
– Lett og betjene.
– Og god spredning på IR lyset.

Vi får se hva som skjer mot sommeren, om jeg kommer til å gå i fella, og hvilke felle går jeg i… Det blir ihvertfall kjøpt kun ett merke, og en modell denne gangen, slik at jeg har full kontroll. Det vil vel også bli merket på kart og kjørt fult ut for å få best mulig oversikt på hva, hvilke, hvor, osv…

Har du viltkamera? I så tilfelle – hvilke har du, og er du fornøyd?

Joakim.

 

Gjenbruk på sitt beste –

De fleste av oss har vel hørt om den stygge andungen – Og jeg tipper det er slik en av mine tomhylser føler seg når de ligger slengt på standplass etter ett avfyrt skudd, og de ikke har noen funksjon lengre. Før de igjen blomstrer opp å er klare til en nye runde med påfyll av selvtillit og krutt.

Denne hylsen er jo av de litt verre jeg har med sot, men det er jo ikke unormalt at de kan bli litt vel skitne etter noen runder uten at de har fått rullet rundt i trommelen noen timer.

Lade prosessen min er enkel, og jeg presser aldri helt ned – det står alltid igjen en mm til skulderen. Så denne hylsen skal presses, vaskes og tørkes, før den skal i trommelen for å få en ny shine..

Er det ikke flott vel? Nå er det snart klart for en ny dose krutt, og en ny kule på toppen. Nødvendigheten bak en trommel kan vel diskuteres, men jeg må ærlig innrømme, at det gjør noe med meg når jeg åpner boksen med ammo på skytebanen og det ser ut som en skattekiste tatt ut i fra en pirat-film! Kom igjen, hvem liker vel ikke den følelsen?

Hvor lenge jeg har dem trommel er litt variabelt etter hvor mye skitt og sot det er på dem, men som regel blir det noen timer.

Så var det det ferdige produktet som settes tilbake i ammoboksen – og på ny skal ta seg en runde på banen og fyres av.

Noe av det som gjør det så moro å lade selv er å se hvordan ting er satt sammen – for ikke å snakke om alle alternativene og mulighetene som åpner seg.

I morgen skal de nye kulene sendes avgårde og jeg gleder meg som alltid.
Jeg skyter ikke flerfoldige tusen skudd i året, men jeg skyter hyppig og ligger godt over snittet, og da er det kjekt at ting er på stell.

Joakim.