Trent nok før høstjakta?

Høstjakta kommer snikende på oss, og plutselig er det 10.sept. Vi kjenner alle at det kribler i kroppen og vi gleder oss til å komme ut i skogen, eller opp på fjellet. Men har vi egentlig gjort nok for å være best mulig rustet? Eller tar vi bare hagla ut av skapet, blåser støv av den og tråkker oss opp i lia ?

På jegerprøven lærer vi at det skal gjøres så godt man kan for å ikke skadeskyte, og gjøre alt man kan for å finne skadet vilt. Og selv om man kanskje har skutt ryper i alle de år, skader det vel ikke å ta seg en tur eller to på banen? Så slipper man kanskje å ta den ekstra leiterunden i steinura?
Hvor godt kjenner man egentlig sitt eget våpen om det kommer i hus, man pakker opp og ser på det, før det setter i skapet og man venter på september mnd.

Man skal ikke dra alle under en kam, men det er veldig mye fokus rundt dette med rypejakt, og lite om dette som handler om å forberede seg på banen. Mange er veldig flinke skyttere, og jeg misunner de som pulveriserer duene sine som de skulle vært født for å gjøre det.
Har du stående en hagle, så legg den opp mot kinnet og se hvordan den passer deg, før du tar deg noen runder på banen. Da har man jaggu gjort mye for å sikre seg en fugl ekstra i sekken når situasjonen kommer. Og man har kanskje unngått en skadeskyting.

Joda – alle bommer i fjellet og i skogen (meg selv inkludert). Men etter at interessen for skytingen ble større så har faktisk skadeskytingen og bommingen blitt kraftig redusert også. Og ser man på det så ligger det jo faktisk ikke så mye i det heller. Å komme seg ut på ett anlegg kan være både lærerikt og sosialt. Ta med deg en kanne kaffe, så kan man supe litt koffein mellom rundene, mens man deler gode jakthistorier.


Som ung jeger, var det å få bli med på første rypejakta noe helt utrolig. Så det er jo en jaktform som kan være kjempe sosial også, barn og barnebarn som deler erfaringer og historier. Alt dette kan man jo starte med på banen også? Jeg bor langt fra mine besteforeldre, men jaggu hadde jeg satt pris på om de ville vært med meg på banen ett par ganger i løpet av sommeren!

I år har jeg vært veldig ivrig på banen selv, og jeg ser mange av de samme fjesene komme igjen og igjen. Og mange av dem er nye, unge jegere. Kan også skryte av godt samhold av de som møter opp og det er kjekt å kunne begynne å kalle det ‘kjente fjes’ etter at de møter opp gang etter gang.

Som nevnt – jeg skal ikke henge ut noen eller dra alle under samme kammen. Men kanskje dette er en liten oppvekker på at vi burde tatt en tur ekstra på leirduebanen og kose oss. Få litt ny input på dette med hagleskyting? Har man testet ammoen sin i forskjellige choker, eller hvor langt kan man skyte før man faktisk bare har 2-3 hagl innenfor?

Det er fortsatt litt tid igjen til jakta starter, og de fleste har åpent frem til jakta starter. Så håper alle velger å ta en tur eller to ekstra for å finpusse litt i siste liten før det braker løs i skog og hei. Da blir det kjekkere for folk og fugl også. Og maten smaker kanskje enda litt bedre om fuglen stuper og man ikke trenger å løpe etter den og kjenne på en enorm formsvikt, etter en lang sommer.

Skitt jakt alle sammen! Bomskudd, og litt banning før en rekke unnskyldninger hører alltid med. Men kanskje kan vi redusere det litt? 🙂
Gleder meg til å se alle flotte bilder som blir lagt ut på sosiale medier fremover, og ønsker alle en strålende høst !!!!

Joakim.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *