Første bukken festet på film –

Etter å ha fått en god start på turen min, uten guide, ble det tid til filming. Og når alt klaffer er det veldig moro å kunne dele klippet med dere!

Jeg ble lurt av en bukk på samme plassen som jeg fikk min første voksne bukk denne uken. Brent trodde ikke det var den samme, men bukk er bukk. Det er ikke lett å se rådyrene når de går i platefelt med gress i samme farge som pelsen. Ei heller når de nye trærne som er plantet er like høye som dem. Men med litt trening så ser man flere og flere etterhvert som man er ute i feltet.

Nå klarer jeg meg ganske bra alene også, men det er utrolig greit å ha en guide som er enda kjappere med å oppdage dyr. Da er det også greit at han styrer kamera slik at jeg ikke trenger å konsentrere meg om annet enn skuddet som skal gå. Slik var det i dette tilfellet også. Bukken gikk på ett stort åpent området, og det er ikke lett å komme seg tett innpå når du har lite å gjemme deg bak. Det fine været ga jo også så mye tørt underlag på bakken, at alle kvister og kvaster laget enormt med lyd.

Ett helt greit skue mens man er på snikjakt. Det er noen områder man passerer på turene sine inne i feltet, som man bare MÅ ta bilder av. Det er en helt fantastisk opplevelse!

Etter at Brent hadde fått øye på bukken, var det bare å stålsette seg på en lengre snikjakt. Med mye bruk av kikkerten og planlegging av hvordan vi skulle angripe situasjonen.

Vi måtte gå på nedsiden av en forhøyning, mellom en grusvei og en hogstflate. Og alle som har gått på ei hogstflate vet at det ikke alltid er like godt ryddet. Så det ble noe knotete en periode. Men det gjelder å ta seg god tid, så pleier det å bli bra til slutt. En ting jeg har lært der borte – Står dyrene i ro og vinden er riktig, så har du ufattelig god tid! Hadde dette vært for noen år tilbake så hadde jeg nok stresset en del mer, og kanskje ødelagt mulighetene mine.
Etter en lengre periode med sniking og filming, fikk jeg endelig lagt an børsa.

Før jeg tar skuddet gir jeg alltid Brent litt tid til å se etter at bukken er grei å ta. For å drive en god forvaltning er det greit å ha full kontroll, og det viser jo igjen på antall dyr man kan møte på en god dag.

Kikkertene blir lagt ned og rifla blir lagt an. Vi har begge sett bukken og er enige om at denne er god å ta ut. Den har nok ikke gått uten basten lenge, for den er forsatt ganske blek i geviret, men den er kraftig i bunnen.

PANG! Den ramler på stedet, og det er kort prosess på denne. Og jaggu hopper det ikke opp en geit like ved oss når skuddet går. Hun har ligget nede mellom trær og gress mens vi har sneket oss inn på. Så når jeg ser henne er hun ikke mange meter unna oss. Vi gir geita litt tid. Hun er litt forvirret og løper frem og tilbake mellom bukken og der vi står.
Noen minutter senere er det på tide å se hvor bukken ligger og diskutere situasjonen oss i mellom.

Vi kommer nesten ned til skuddstedet da det hopper opp enda ei geit, og denne gangen har hun med seg en bukk!!! Da begynner hjerte å slå litt fortere…har jeg bare slått den i bakken, og nå har den kommet seg opp igjen!!?? Det er da ikke mulig?? Litt forvirret går vi med raske skritt mot plassen der bukken skal ligge. Heldigvis ligger den der! De minuttene der var litt for tøffe for nervene mine! Følte meg skråsikker på at denne hadde ramlet og ikke kom til å reise seg igjen. Jeg brukte tofot og hadde godt anlegg på kroppen. Brent trekker litt på smilebåndet og sier at det var en artig situasjon, men han følte seg sikker på at dette var en annen bukk…Så dette ble dagens snakkis rundt middagsbordet.

Ett kraftig gevir, selv om det ikke var veldig lange tagger. Her er det uansett opplevelsen som teller. Skyter såpass med bukker i disse terrengene at vi koser oss med gode historier uansett gevir størrelse.

Følelsen av å lykkes, og samtidig få til en god felling på film er utrolig god. Og med de omgivelsene vi hadde ble det tatt mange flotte bilder som viser litt av hva som er av terreng. Etter tre turer på under to år, kjenner jeg terrenget godt. Så nå er det lettere å samarbeide med Brent og da går ting mye lettere. Denne bukken er nok en av de som hadde klart å slippe unna fra en mindre rutinert Joakim, for noen år siden.

Heldigvis blir vi klokere og bedre i det vi driver med, og her er beviset. En flott bukk som hadde holdt på med mye feiinger i området, og ødelagt mye småtrær som er plantet. ‘Her er en av grunnene til at vi må skyte ut en del bukker’ sier Brent og viser meg området hvor bukken har herjet og ødelagt trær.

Nå har jeg jo klart å felle bukk nummer to, og kan senke skuldrene litt. Det ligger jo alltid litt spenning og forventning bak en slik tur – men etter ett par fellinger er ting roet seg.

Vi tar oss god til til bilder og film, det er lenge til solen går ned.

kjekt med en guide som er ivrig på å filme. Her ser dere størrelsen på de små trærne som er rundt oss, og det er nok bare snakk om ett par sesonger til før dette er for høyt til at det er noe særlig å jakte i. Fordelen er at de da kutter ned ett nytt felt med trær, og da er vi tilbake til helt bitte små ny planta trær som kan jaktes i.

Filmingen er ihvertfall i gang, og dette ble en flott kveld for en utlending som meg selv på tur. Gleder meg til å sette av tid til å fylle ut historien i den svarte boken min, med alle fellinger jeg har gjort.

Joakim.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *