Å få reise til Skottland nok en gang er helt uvirkelig. Jeg begynner å bli voldsomt godt kjent med gjengen der borte, og det er egentlig mer som å besøke familie enn det er å være en klient. Nå er alt pakket og klart, jeg er sikker på jeg har glemt noe og sier meg fornøyd om det kun er snakk om sokker e.l.
Vel, nå hadde jeg en lengre prat med en av guidene fra den første turen min i går. Etter denne samtalen ble ikke reiselysten mindre, og jeg sliter med å få sove skikkelig om dagen. Ufattelig hvor mye det går an å glede seg til noe, det blir bare verre med årene også, nå som jeg vet hva jeg går til. I etter samtalene med Will (guiden), ble jeg nødt til å mimre litt.
Dette er noe av det som venter meg:
Slike bilder er utrolig moro å se tilbake på. Og når jeg kommer hjem fra tur denne gangen håper jeg på masse nye og flotte bilder. Det er utrolig flott å ha ett hjem nr 2 når bukkefeberen blir for høy. Fast inventar kan jeg kalle meg nå, og dette blir den tredje turen min på 2 år. Man blir fort bitt av basillen, og helårsjegeren våkner i en.
Sitter igjen med en hel masse flotte opplevelser etter denne uken. Nå blir alt enda bedre, og det skal bli utrolig kjekt å møte alle fine folkene igjen. Jakta er jo selvsagt den største delen av turen, men det er ikke lenger bare den som trekker meg dit. Det er rett og slett hele opplegget rundt det. Og med god jakt kommer godt vennskap. Det viser jo igjen når man ser bilder av Brent og hans far Steve, tråkke sammen med meg i høyfjellet etter ryper.
Papirene er i orden, nervene er på plass og lysta på å jakte vårbukken er enorm! Hvor aktiv jeg kommer til å være på sosiale medier der nede vil nok variere litt, det er ikke mye dekning å skryte av. Lover å holde dere oppdatert så godt det går underveis, men noe voldsomt blir det nok ikke før jeg kommer hjem. Men ett bilde eller to på facebook siden skal det bli, og er jeg heldig så klarer jeg å skvise inn ett eller to på instagram også.
God tur Joakim!
Takk takk, kompis 🙂