Gjenbruk på sitt beste –

De fleste av oss har vel hørt om den stygge andungen – Og jeg tipper det er slik en av mine tomhylser føler seg når de ligger slengt på standplass etter ett avfyrt skudd, og de ikke har noen funksjon lengre. Før de igjen blomstrer opp å er klare til en nye runde med påfyll av selvtillit og krutt.

Denne hylsen er jo av de litt verre jeg har med sot, men det er jo ikke unormalt at de kan bli litt vel skitne etter noen runder uten at de har fått rullet rundt i trommelen noen timer.

Lade prosessen min er enkel, og jeg presser aldri helt ned – det står alltid igjen en mm til skulderen. Så denne hylsen skal presses, vaskes og tørkes, før den skal i trommelen for å få en ny shine..

Er det ikke flott vel? Nå er det snart klart for en ny dose krutt, og en ny kule på toppen. Nødvendigheten bak en trommel kan vel diskuteres, men jeg må ærlig innrømme, at det gjør noe med meg når jeg åpner boksen med ammo på skytebanen og det ser ut som en skattekiste tatt ut i fra en pirat-film! Kom igjen, hvem liker vel ikke den følelsen?

Hvor lenge jeg har dem trommel er litt variabelt etter hvor mye skitt og sot det er på dem, men som regel blir det noen timer.

Så var det det ferdige produktet som settes tilbake i ammoboksen – og på ny skal ta seg en runde på banen og fyres av.

Noe av det som gjør det så moro å lade selv er å se hvordan ting er satt sammen – for ikke å snakke om alle alternativene og mulighetene som åpner seg.

I morgen skal de nye kulene sendes avgårde og jeg gleder meg som alltid.
Jeg skyter ikke flerfoldige tusen skudd i året, men jeg skyter hyppig og ligger godt over snittet, og da er det kjekt at ting er på stell.

Joakim.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *