Minkfagst – endelig løsnet?

Jeg har lenge hatt feller ute til minken – men det har gått relativt sakte med fangsten til tross for at jeg har prøvd det meste. Noe har jeg fått og andre har også fått ett par på det stedet jeg har mine feller ute.
Nå virker det ihvertfall som om ting er i ferd med å snu…bank i bodet!!… På under to uker er det kommet to  hannmink inn i samme fella og det ser ut til at vidunder middelet fra minkens egne kjertler er det som er tingen.

Det er alltid litt uvisst hva man kan forvente hver gang man går mot fellene og skal sjekke hva som er der, men fortsetter det slik står jeg i fare for å bli bortskjemt. Men det er kanskje ikke en uting det heller når det kommer til minkfangst – den er jo tross alt uønsket i Norges fauna.

Det å komme seg opp til fellen og finne den med fjørene utslått er faktisk mer givende enn man skulle tro. Jeg tenker ikke så mye over det før jeg faktisk ser at det er noe der, og da kjenner man faktisk på en god følelse av at man har lykkes med det en holder på med. Og det er kjempe spennende å se hvor godt slaget er, om det er en hanne eller tispe, størrelsen så klart…osv…

Kassene er de samme som jeg postet innlegg om tidligere og igjen så var det trampeplate som utløser. Denne gangen hadde jeg justert litt og fikk ett bedre slag enn sist (Minken døde momentant da også, men det kunne vært litt tettere på nakken) så da er vi der vi skal være.
Jeg har aldri brukt dette før, men det viser seg å være lettere å ta minken da den tråkker over platen gjennom fellene, og ikke prøver å komme seg rundt utløser pinnene.


Der var den gitt…Den andre hannminken på kort tid er ett faktum, og fella er spent opp og klar til neste man kommer. Utrolig fin i pelsen var den også, selv om den var hakket mindre enn den forrige så var nok pelsverket hakket finere – og det er jo det som teller for min del ihvertfall.
Må også sies at denne gangen fikk jeg gratis påfyll av luktestoff, da denne hadde lekket ut satt inn hele kassa med en finn ille luktende stank!
Nå er den godt plantet i pelsfryseren, og jeg venter på å få ett respektabelt antall før jeg gir meg for sommeren og kan flå litt. Det er utrolig flott pels på minken, og som jeg har nevnt tidligere så er det utrolig artig å lære seg hvordan man flår. Det har man igjen for senere når det kommer til rev og mår også. Det er bedre å feile på en liten mink enn en mår som kanskje skal på skinnauksjonen :)! Man lærer av sine feil 🙂


Der var det også kommet opp en ny felle. I samme området med samme fremgangsmåte. Luktestoff som åte, og nye kassemodellen. Har hadde jeg noen heller ræva type kasser før, og jeg misset en del mink på det. Så jeg vet at de er innom plassen, nå må de bare finne på å gå inn i den nye fellakassen som er lengre.

Problemet med de forrige kassene var at avstanden fra kassa og til bakveggen hvor åte var plassert, var alt for kort. Det gjorde at hva som helst kom seg til åte og kunne forsyne seg uten av fellene gikk av. Nå som kassene har blitt enda 20cm lengre og fella er plassert litt lengre frem (Fortsatt 30cm inn!! ) må en passere utløseren slik at fella klapper igjen !

La oss håpe det er mer mink å få tatt – eller håper vi på at det ikke er det? Hva mener du?
Det er jo moro med fellefangst, men samtidig er det jo en art som ikke hører hjemme i Norge?

Joakim.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *